Innlegg

Reparasjon og impregnering av kalesje

Bilde
Vi har da kommet dit hen at kalesja er 12 år gammel. (like gammel som båten) Den begynner å bli slitt, og sømmene begynner å ryke i glidlåsene. Spørsmålet er hvor mange års levetid kalesja har igjen. Antagelig vil den holde i 3-4 år til med litt stell og omsorg. Det lekker litt her og der. Impregnering hjelper, men tett blir den ikke. Men så er det, etter vårt syn, ikke tvingende nødvendig med en 100% tett kalesje på en seilbåt. Det er mange som ikke har kalesje i det hele tatt på seilbåten sin, så om vi har en som drypper litt, så er den i alle fall vesentlig mer vanntett enn ingen kalesje.


Jeg innhentet pris på ny kalesje, samt pris på å sy opp alle sømmene på eksisterende kalesje. Ny kalesje kostet kr 13.000,- Oppsying av alle sømmene beløpet seg til kr 5.000,- Vi var ikke veldig lystne på å svi av 5.000,- på ei gammel slitt kalesje, så da stod egentlig valget mellom ny kalesje eller å reparere den selv. Vi bestemte oss for å reparere selv, i håp om at det vil gi kalesja et par tre…

Lei av frossen melk og tomme batterier? - Nytt kjøleaggregat

Bilde
Vi har nå vært lykkelige båteiere i ett år, og vi var lenge meget imponert over kjøleboksen vår. Det var ikke måte på hvor mye den kjølte. Ja den var så effektiv at melk og andre matvarer frøs til. Etterhvert fant vi ut at frossen melk ikke har helt de samme egenskapene som flytende melk. En del andre matvarer blir faktisk ødelagt av å bli fryst.


Det må da gå an å justere temperaturen tenkte vi. Og vi justerte i vei på termostathjulet. Men det viste seg etterhvert at det hadde liten effekt. Vi kunne justere så mye vi ville, men kjøleaggregatet fotsatte å dure i vei på full pupp, hele dagen og hele natten. Matvarene var fortsatt frosne, og batteriene relativt tomme om morgenen. Kjøleaggregatet avgir også mye støy. Og om vi ligger i havn med landstrøm, så støyer også batteriladeren en del. En midlertidig løsning på problemet var å slippe en temperaturmåler ned i boksen, for så å manuelt skru av kjøleboksen i perioder. Etterhvert som temperaturen krøp opp mot 5-6 grader, slo vi den på …

Gass i båten - er det så farlig?

Bilde
I likhet med de fleste andre båteiere har også vi gass i båten som brukes til koking, steking og også litt til belysning og lett oppvarming. Propangass er luktfri og tyngre enn luft. En gasslekkasje vil derfor i de fleste tilfeller "renne" ned i båten i stedet for ut i friluft. Nå er gassen heldigvis tilsatt en drittlukt som gjør den merkbar for ordinært funksjonelle neser. I alle fall om man er våken.


Men hvor farlig er egentlig gassen? Eksplosjonsfare er en ting, men det er kvelningsfaren om natten som bekymrer meg mest. Jeg vil gjerne sove godt om natten, og jeg vil også veldig gjerne våkne om morgenen. Sannsynligheten for lekkasje er liten, men konsekvensen kan fort bli fatal. Det er for sent å tenke sikkerhet etterpå.
Et viktig tiltak er selvsagt å føre jevnlig ettersyn med anlegget. Visuell sjekk av slanger. Begynner de å sprekke, så skal de skiftes. Kuplinger o.l. kan sjekkes med såpevann mens anlegget er trykksatt. Det er viktig å huske på at gassanlegget i en båt…

Telefoni over maritim VHF

Bilde
Jeg har hatt VHF, sertifikat og abonnement i ca to år. Først en håndholdt jeg hadde med i kajakken og gummibåten, og etterhvert en fastmontert i seilbåten for ca ett år siden. Jeg har hatt helt minimalt bruk for VHF, men har tatt en radiosjekk mot Rogaland radio innimellom for å sjekke at alt virker som det skal. Jeg har også lyttet på værmeldinger og kulingvarsler. En gang deltok jeg også i en redningsaksjon, og fikk da god trening i å si mayday for hver gang jeg skulle si noe.



Men så er det også en god sikkerhet i å ha VHF. Man har da mobildekning overalt sier noen, men om man ligger utpå havet med tau i propellen eller har andre problemer, så er det ikke enkelt å bare ringe til omkringliggende skip. Ser man Fjordline komme mot seg i voldsom fart, så er det kjapt og enkelt å rope dem opp og opplyse om ens havari og manglende manøvereringsevner. Og man blir også disponibel for andre i nærheten som kan ha kommet i nød.

Videre er det inkludert i abonnementet fri telefoni til alle norsk…

Kan man ta ut fartsmåleren mens båten står på vannet?

Bilde
Da har vi opplevd det som sikkert mange båtfolk har opplevd, nemlig at fartsmåleren slutter å virke. Uansett hvor fort eller sakte båten går, så viser fartsmåleren 0,0 knop. Vel, nå vises jo farten på kartplotteren uansett, da basert på GPS signaler. GPS farten er jo også mye mer nøyaktig enn "skovlhjulfarten" som måles med ett bittelite skovlhjul plassert under båten. Dette skyldes bl.a. at skovlhjulfarten er såkalt "fart gjennom vannet", mens GPS farten er "fart over grunnen". Skovlhjulfarten påvirkes av strøm. Dvs at dersom man kjører med en fart på 5 knop, og har 1 knop motstrøm, så vil skolhjulsfarten, eller farten gjennom vannet, være 6 knop. I motsatt fall, om man har 1 knop medstrøm, så vil skovlhjulet vise 4 knop. Å kunne lese av farten gjennom vannet er altså nyttig for å kunne vurdere strømforholdene på stedet. 


Videre er det sånn at vindinstrumentet er avhengig av fartsdataene for å kunne kalkulere sann vind. Så med ikke-funksjonell fartsmåle…

Line - Ei ukjent perle av ei uthavn?

Bilde
I helga dro vi på tur. Vi starta fredag kl 15, og kom hjem igjen rundt klokken 17 på søndag. Værmeldingene var svært lovende, med god seilevind fredagen, og strålende sol resten av helga. Vindforholdene på søndag var svært variable på værmeldingene, så det fikk vi bare ta etterhvert.

Planen var at vi skulle til Stavanger, da vi hadde noen ærend der. Men en del av planen var også å gjøre et stopp i en eller annen uthavn på vei, og fortsette inn til Stavanger på lørdags morgen. Turen ned gikk veldig bra. Flott seilevind på mellom 4 og 8 m/s, rett bakfra, og vi lå med en jevnt god fart på 7-8 knop hele veien. Ei stund lå vi med 8,3 - 8,4 knop, noe som er sjeldent raskt for vår båt.



Jeg visste om øya Line, som ligger helt sør i øygruppen som utgjør Rennesøy kommune. Helt tilfeldig, da jeg har vært her en gang tidligere. En flott plass, men anlagt brygge for opptil 5 større båter, eller enda flere mindre båter. Man kan også ligge utenpå hverandre, og dermed minst doble, kanskje triple kapa…

Barnesikring i båt

Bilde
Båten vår har to lugarer, en foran og en bak. I tillegg er det to soveplasser i salongen. Vi har to barn på henholdsvis 4 år og 10 måneder. Og vi er to voksne ombord i båten. Så hvordan tildeler vi køyer på en mest mulig hensiktsmessig måte? 
Forpiggen (lugaren foran) er kort. Dvs det er knapt nok plass til meg i lengderetningen, og jeg er ikke spesielt høy for å si det slik. 4 åringen havnet derfor naturlig i forpiggen. Hun synes også dette er en ypperlig plass å leke om hun vil ned og være litt for seg selv under seilasen. Veggene er polstret, og det er også en rimelig trygg plass å være i grov sjø. Det er imidlertid langt ned til gulvet fra sengekanten i forpiggen, og derfor ikke spesielt egnet for en baby som har noe mindre kontroll på egen mobilitet. 
Den desidert tryggeste plassen å være for en baby er i lugaren bak. Eller aller tryggest hadde det kanskje vært å lage til en seng på gulvet i salongen, men det ønsker vi ikke. Vi voksne vil jo tross alt ha et sted å være etter bar…

Hvordan tre nytt fall i masta på en seilbåt? (når det gamle fallet er borte)

Bilde
Ett av fallene mine, nærmere bestemt genakkerfallet, var begynt å bli litt slitt på den delen som har blitt eksponert for sol, og jeg ville derfor bytte det ut. Jeg kjøpte nytt fall, men hadde på ingen som helst måte noen ide om hvordan dette best kunne utføres. Som fersk seilbåteier var det lett å ty til internett. Jeg kom over en side der det ble anbefalt å skjøte sammen nytt og gammelt fall med rikelige mengder tape, samt et par strips langs med skjøten. Jeg husker ikke hva denne internettsiden het, og finner den ikke igjen i farten.

Men jeg gikk altså igang, skjøtet sammen og dro i gammelt fall for å tre det nye. Alt gikk vel. Nytt fall var kanskje 5-6 meter inn i masten, så skjedde det som ikke skulle skje ... Skjøten røk. Både nytt og gammelt fall raste ned på dekk, og jeg sto plutselig med to fall i hånda og ingen fall i masta.

Så da bar det rett tilbake til internett igjen da. (Hva gjorde man i gamledager, når internett ikke eksisterte?) Internett hadde mangen gode forslag til…

Hvordan komme seg opp i masten på en seilbåt? (på egenhånd)

Bilde
Som ferske seilbåteiere meldte det seg fort behov for å komme seg opp i masta. Bl.a. stod det 25 watts glødepærer i alle lanterner, noe man med stor fordel kan bytte til LED, som kun trekker 2,5 watt. Strømsparing er viktig når man går for seil og ikke får lading fra motor. Vi hadde også ett dekkslys med gåen pære, og vi var litt uheldig da vi skulle bytte ut et fall (tauene som går helt opp i masten og ned igjen.) Skjøten mellom nytt og gammelt fall holdt ikke, og de raste begge to ned på dekk. Mer om sistnevnte kommer i en egen bloggpost.

Men tilbake til spørsmålet, hvordan i huleste kommer man seg opp i masta? Vi fant fort ut at det vanligste var å bli vinsjet opp i båtmannsstol. Noen har også påmontert mastetrinn, slik at man enkelt kan klatre opp. Jeg hadde liggende en fallsikringssele, og denne kan man utmerket godt sitte i. Så derfor ingen grunn til å kjøpe båtmannsstol.

Jeg satte meg i selen, og ble vinsjet opp med en av håndvinsjene på båten. Dette tok imidlertid lang tid, og…

Ferien 2017 - Tur og havneanmeldelser - Del 3: Lindesnes - Karmøy

Bilde
Etter ei natt i Lillehavn på Lindesnes, tok vi beina fatt og trasket ut til Lindesnes fyr. Turen er totalt 4 kilometer hver vei, noe som gikk helt greit med barnevogn, samt eldstejenta på skuldrene innimellom. Ute på fyret var det, i tillegg til et fyr, et fyrmuseum, restaurant og salg av brød bakt av sjøvann og tang. Nydelig brød. Vel tilbake i Lillehavn gikk seilasen videre.


Det var meldt flott og rolig vær på havet, perfekt for kryssing av Lindesnes og Listahavet. Seilevind var det imidlertid verre med, så det ble mye motorgange. Forbi Lindesnes, hadde vi en kjapp stopp i Korshamn, som ligger like vest for Lindesnes, for å fylle opp dieseltanken og handle øl. Drivstoff til både båt og mannskap med andre ord.

Korshamn:
Her er ei gjestehavn, dagligvarer, bunkers, lekeplass og en ellers så koselig plass. Vi hadde kun en kort stopp her, så noen utfyllende informasjon kan vi dessverre ikke by på. Men vi tar gjerne en lengre stopp her ved en senere anledning.

Etter en stopp i Korshamn gik…

Ferien 2017 - Tur og havneanmeldelser - Del 2: Kristiansand - Lindesnes

Bilde
Vel fremme i Kristiansand gløttet også solen frem. Vi har hatt mye tøft vær og stort sett skyet og 13-14 grader for det meste. Kuling fra Nordvest dreide plutselig til kuling fra nordøst etter passering av Lindesnes. Etter Lindesnes kunne vi imidlertid gå innaskjærs for det meste, men det er ikke nødvendigvis et gode. Bølgene kan bli veldig hissige innaskjærs, dog ikke så høye som ute på havet. Vi opplever mye det samme hjemme i Boknafjorden. Også her kan bølgene være ganske krasse og herje godt med båten, selv om de ikke er mer enn en halvmeter høye. Men nå er vi altså i havn i Kristiansand, men det betyr slett ikke at vi ligger i ly for været. Det var nemlig kun plass til oss ytterst på moloen, og med frisk bris / liten kuling som pålandsvind. De to fenderne som lå mellom båt og brygge ble klemt helt flate. Jeg fikk stikket nedi ytterligere 3 fendere, og da lå vi ganske bra. Men det rykket og nappet godt i båten den natten. 
Dagen etter holdt vi utkikk etter ledige plasser i indre …

Ferien 2017 - Tur og havneanmeldelser - Del 1: Karmøy - Kristiansand

Bilde
Da var ferien 2017 unnagjort. Vår første feire i båt. Det gikk vel egentlig over all forventning, men noen lærepunkter ble det. Mye gikk seg til i løpet av turen, og noe må vi hensynta neste tur. Bl.a. hadde vi med oss et spedbarn som knapt kunne krabbe da vi dro. I løpet av turen kunne barnet snu seg, vri seg, krype veldig fort, og dermed også kjapt evakuere egen seng, med påfølgende fall ned mot hardt gulv. Vi hadde selvsagt ikke tatt dette med i beregningen. Til neste tur må en eller annen form for nett eller sikring installeres. 
En svært positiv ting med turen er at vi ikke hadde noen tekniske utfordringer med båten. Alt fungerte helt fint hele veien. Vi trodde et øyeblikk at kjøleskapet var kaputt, men det viste seg at en kraftig avriming løste det meste. Jeg plasserte ei gasslampe nedi kjøleskapet for å varme det opp slik at all is ble rimet av. Deretter  fungerte det helt fint igjen. 
Turen startet fredag 23. juni kl 1700 fra vår hjemmehavn på Fosen / Lindøy. Vi hadde et noe …