Innlegg

Raspberry Pi i båt (del 1 - bygging og programmering hjemme)

Bilde
Det hele begynte med at jeg kunne tenke meg tankmåling på septiktanken for å følge med på mengden møkk i den. Nå er det en Bavaria vi har, og de er normalt utstyrt med måler ved 3/4 tank og full tank. Men like vanlig er det at , på Bavariaer, så fungerer ikke disse målerene.

Videre er det kjekt å få noen pekepinner før tanken er så full som 3/4. Vi regner nemlig tanken som full når vannstanden er i underkant av mannlokket. Dette fordi man kan risikere å måtte åpne dette lokket dersom staking blir nødvendig. Vi fyller over dette noen ganger, men normalt holder vi oss under.

Men nå var det ikke mannskit denne tråden skulle handle om, den skulle handle om Raspberry Pi i båt. For jeg så at slike kapasitive tankmålere koster en formue i innkjøp, og kom dermed på idèen om å bygge dette selv. Jeg hadde hørt om Raspberry Pi. Jeg har nesten null erfaring med programmering. Jeg tok grunnleggende informatikk på universitetet for 13 år siden, og har skrevet noen få setninger i Java. Men det meste…

Havneguide

Bilde
På denne bloggen har vi nå opprettet en havneguide/havneblogg. Denne fungerer som en slags reisedagbok for oss, og er ment å være til inspirasjon og glede for andre. Vi lister opp alle havner vi har besøkt, dog kun de som er allment tilgjengelige. Besøk på private brygger o.l. nevnes ikke.

Havnebloggen, ajourført pr februar 2018, ser man under her. Den finnes også under "sider" på bloggen her, og vil bli løpende oppdatert. For å finne den løpende oppdaterte havnebloggen klikker man her:




Vest Agder

Kristiansand
Havnetype: Gjestehavn / By
Posisjon: N 58 08'6 E 008 00'2 - Kristiansand
Pris: 220,- (opptil 30 ft, strøm inkludert)
Fasiliteter: Vask (kr 40,-), tørk (kr 40,-), dusj (kr 40,-), toalett, kiosk, butikk (300m), strøm, vann, søppel, drivstoff
Innseiling: Uproblematisk, men ved sørøstlig vær kan man gjerne finne frem noen ekstra fendere på veien inn
Generelt: Havna kan være preget av mye fest og fyll. Det flyter ofte med engangsgriller og tomgods om morgenen. Toalettet som…

Vinterkonservering av båt - 10 punkts sjekkliste

Det begynner selvsagt å bli et par måneder siden båten ble vinterkonservert, så dette innlegget er noe forsinket i så måte. Men det får stå seg som en huskeliste til neste vinter.



Det følgende baserer seg på at man har båten på vannet hele vinteren gjennom. Det er helt uproblematisk om havna er sånn noenlunde isfri.

1. Steng alle skroggjennomføringer. Sjekk at alle skroggjennomføringer er stengt. Og dobbeltsjekk at alle skroggjennomføringer er stengt. Her var egentlig tre punkt i ett, men det er særdeles viktig. De fleste forsikringsselskap forlanger at de er stengt, så om båten går ned som følge av ustengte skroggjennomføringer, så er man, på det de sier på godt bergensk: "føkket".

2. Sørg for at det ikke står vann eller saltvann på oppsiden av skroggjennomføringen. De fleste forsikringer har en klausul som sier at den ikke dekker frostskade eller skade som følge av frostspreng. Så her er man også fort føkket. De fleste gjennomføringene lar seg tømme enkelt, eller man kan h…

Båten på sjøen hele vinteren = Sesong hele året

Bilde
I vår hjemmehavn er det stort sett isfritt hele året. På de kaldeste dagene kan det danne seg ei tynn hinne, men for det meste er det ingen is. Det gjør at vi kan ha båten på sjøen hele året, og også nyte de vakre vinterdagene på sjøen. I helga som var var det nydelig vær. Vindstille og sol. Dermed var det duket for årets første båttur. Kun en liten kort tur riktignok, men korte turer er også båtturer. Vi tok med oss barna og dro avgårde. Litt is måtte vi brøyte oss gjennom, men ikke mer enn at vi knapt merket det. 



Vel ute på fjorden forsøkte vi fiskelykken, men ingen fisk ville bite på. Det lå 3-4 andre båter omkring og fisket også, og de fikk fisk. Etter litt fiske gav vi opp og ungene evakuerte ned i salongen for litt kveldsmat og barne TV. Der var det godt og varmt ettersom eberspacheren hadde surret og gått ei stund. Det ble også kaldt oppe på dekk etter at sola gikk ned. Bildet er tatt like etter solnedgang, så den flotteste idyllen gjenspeiles dessverre ikke på bildet, men de…

Reparasjon og impregnering av kalesje

Bilde
Vi har da kommet dit hen at kalesja er 12 år gammel. (like gammel som båten) Den begynner å bli slitt, og sømmene begynner å ryke i glidlåsene. Spørsmålet er hvor mange års levetid kalesja har igjen. Antagelig vil den holde i 3-4 år til med litt stell og omsorg. Det lekker litt her og der. Impregnering hjelper, men tett blir den ikke. Men så er det, etter vårt syn, ikke tvingende nødvendig med en 100% tett kalesje på en seilbåt. Det er mange som ikke har kalesje i det hele tatt på seilbåten sin, så om vi har en som drypper litt, så er den i alle fall vesentlig mer vanntett enn ingen kalesje.




Jeg innhentet pris på ny kalesje, samt pris på å sy opp alle sømmene på eksisterende kalesje. Ny kalesje kostet kr 13.000,- Oppsying av alle sømmene beløpet seg til kr 5.000,- Vi var ikke veldig lystne på å svi av 5.000,- på ei gammel slitt kalesje, så da stod egentlig valget mellom ny kalesje eller å reparere den selv. Vi bestemte oss for å reparere selv, i håp om at det vil gi kalesja et par tre…

Lei av frossen melk og tomme batterier? - Nytt kjøleaggregat

Bilde
Vi har nå vært lykkelige båteiere i ett år, og vi var lenge meget imponert over kjøleboksen vår. Det var ikke måte på hvor mye den kjølte. Ja den var så effektiv at melk og andre matvarer frøs til. Etterhvert fant vi ut at frossen melk ikke har helt de samme egenskapene som flytende melk. En del andre matvarer blir faktisk ødelagt av å bli fryst.




Det må da gå an å justere temperaturen tenkte vi. Og vi justerte i vei på termostathjulet. Men det viste seg etterhvert at det hadde liten effekt. Vi kunne justere så mye vi ville, men kjøleaggregatet fotsatte å dure i vei på full pupp, hele dagen og hele natten. Matvarene var fortsatt frosne, og batteriene relativt tomme om morgenen. Kjøleaggregatet avgir også mye støy. Og om vi ligger i havn med landstrøm, så støyer også batteriladeren en del. En midlertidig løsning på problemet var å slippe en temperaturmåler ned i boksen, for så å manuelt skru av kjøleboksen i perioder. Etterhvert som temperaturen krøp opp mot 5-6 grader, slo vi den på …

Gass i båten - er det så farlig?

Bilde
I likhet med de fleste andre båteiere har også vi gass i båten som brukes til koking, steking og også litt til belysning og lett oppvarming. Propangass er luktfri og tyngre enn luft. En gasslekkasje vil derfor i de fleste tilfeller "renne" ned i båten i stedet for ut i friluft. Nå er gassen heldigvis tilsatt en drittlukt som gjør den merkbar for ordinært funksjonelle neser. I alle fall om man er våken.



Men hvor farlig er egentlig gassen? Eksplosjonsfare er en ting, men det er kvelningsfaren om natten som bekymrer meg mest. Jeg vil gjerne sove godt om natten, og jeg vil også veldig gjerne våkne om morgenen. Sannsynligheten for lekkasje er liten, men konsekvensen kan fort bli fatal. Det er for sent å tenke sikkerhet etterpå.
Et viktig tiltak er selvsagt å føre jevnlig ettersyn med anlegget. Visuell sjekk av slanger. Begynner de å sprekke, så skal de skiftes. Kuplinger o.l. kan sjekkes med såpevann mens anlegget er trykksatt. Det er viktig å huske på at gassanlegget i en båt…

Telefoni over maritim VHF

Bilde
Jeg har hatt VHF, sertifikat og abonnement i ca to år. Først en håndholdt jeg hadde med i kajakken og gummibåten, og etterhvert en fastmontert i seilbåten for ca ett år siden. Jeg har hatt helt minimalt bruk for VHF, men har tatt en radiosjekk mot Rogaland radio innimellom for å sjekke at alt virker som det skal. Jeg har også lyttet på værmeldinger og kulingvarsler. En gang deltok jeg også i en redningsaksjon, og fikk da god trening i å si mayday for hver gang jeg skulle si noe.




Men så er det også en god sikkerhet i å ha VHF. Man har da mobildekning overalt sier noen, men om man ligger utpå havet med tau i propellen eller har andre problemer, så er det ikke enkelt å bare ringe til omkringliggende skip. Ser man Fjordline komme mot seg i voldsom fart, så er det kjapt og enkelt å rope dem opp og opplyse om ens havari og manglende manøvereringsevner. Og man blir også disponibel for andre i nærheten som kan ha kommet i nød.

Videre er det inkludert i abonnementet fri telefoni til alle norsk…

Kan man ta ut fartsmåleren mens båten står på vannet?

Bilde
Da har vi opplevd det som sikkert mange båtfolk har opplevd, nemlig at fartsmåleren slutter å virke. Uansett hvor fort eller sakte båten går, så viser fartsmåleren 0,0 knop. Vel, nå vises jo farten på kartplotteren uansett, da basert på GPS signaler. GPS farten er jo også mye mer nøyaktig enn "skovlhjulfarten" som måles med ett bittelite skovlhjul plassert under båten. Dette skyldes bl.a. at skovlhjulfarten er såkalt "fart gjennom vannet", mens GPS farten er "fart over grunnen". Skovlhjulfarten påvirkes av strøm. Dvs at dersom man kjører med en fart på 5 knop, og har 1 knop motstrøm, så vil skolhjulsfarten, eller farten gjennom vannet, være 6 knop. I motsatt fall, om man har 1 knop medstrøm, så vil skovlhjulet vise 4 knop. Å kunne lese av farten gjennom vannet er altså nyttig for å kunne vurdere strømforholdene på stedet. 


Videre er det sånn at vindinstrumentet er avhengig av fartsdataene for å kunne kalkulere sann vind. Så med ikke-funksjonell fartsmåle…